Myrens Fysikalske
Nøkkel-/søkeord: Ryggsmerter, korsryggsmerter, muskel-, og skjelettlidelser.
Innledning:
Korsryggsmerter (lumbago) og generelle ryggsmerter rammer rammer de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet. Det kan være kortvarige, akutte smerter som går raskt over (regress), eller det kan være mer kroniske tilstander, hvor smertene er tilstede mer enn 6 måneder. I enkelte tilfeller er plagene så alvorlige at man ender opp med å bli helt eller delvis sykemeldt.
Ryggsmerter utgjør omlag 15% av langtidssykelmeldingene (NHI, 2014), og er den største årsaken til uføretrygd når det kommer til muskel-, og skjelettlidelser (FHI, 2014). 15-20% av voksne er til en hver tid plaget av ryggsmerter. Selv om det er vanligere med muskel-, og skjelettplager hos kvinner, er det er omtrent like vanlig med ryggsmerter hos begge kjønn. (Lærum, 2013)
Årsaker:
Ryggplager kan komme som et resultat av en høyenergiskade som for eksempel et fall, overbelastning, feilbelastning, sykdom med mer. Men de siste årene ser man at passivitet og røyking har en nær relasjon som årsaker til ryggsmerter (FHI, 2014; Brukner, P. & Kahn, K., 2012). Også redusert nevromuskulær kontroll og muskulær styrke i ryggen påvirker smertefulle tilstander, særlig i de lavere segmentene av ryggen (Brukner & Kahn, 2012). En ser derimot en økt forekomst av smerter i øvre del av ryggen hos mennesker med stillesittende arbeid (FHI, 2015)
Ved mistanke om alvorlig sykdom (patologi) eller skade henvises pasienten videre til spesialhelsetjeneste for utredning. Ved akutte (0-4 uker), subakutte (4-12 uker) og kroniske tilstander (>3 mnd) hvor det ikke mistenkes alvorlig patologi er ofte behandling hos for eksempel fysioterapeut, osteopat, naprapat eller kiropraktor det primære tiltaket.
Røde flagg
Røde flagg er en betegnelse for faresignaler man særlig skal være oppmerksom på hvor lege skal kontaktes. Ved andre ryggplager vil en fysioterapeut eller osteopat kunne hjelpe med forskjellig typer behandling for dine lidelser. Røde flagg innebærer:
- Konstante smerter, som ikke reduseres av hvile eller forverres av aktivet.
- Nedsatt følsomhet i hud (særlig lysk og innside lår)
- Vannlatingsproblemer
- Unormal nedsatt muskelkraft og lammelse
- Uforklarlige hevelser
- Redusert allmenntilstand over lengre perioder (fatigue/utmattelse, feber, redusert matlyst, vektnedgang, endret søvnmønster)
- Høyt medikamentbruk
- Uttalt morgenstivhet utover en time
- Om man tidligere har hatt kreft
Ved et eller flere av disse symptomene bør en kontakte lege umiddelbart for videre utredning.
Behandling av ryggsmerter uten alvorlig patologi:
Fysioterapeuten vil kartlegge årsakene til smertene, utelukke alvorlig sykdom og skade, og behandle med passende tiltak ut fra pasientens tilstand og i tråd med pasientens ønsker. Ved alle ryggsmertetilstander hvor det er fravær av røde flagg, eller mistanke om alvorlig patologi, er tidlig fysisk aktivitet er viktig tiltak (NHI, 2014). Å legge seg på sofaen kan gi god avlastning, men bør ikke overstige et par dager, og da kun som et nødvendig tiltak for å dempe de mest intense smertene. Passivitet kan bremse tilheling og gjøre veien tilbake til en smertefri rygg lengre. Bruk av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter kan også hjelpe tidlig i rehabiliteringsfasen. Medikamentbruk bør i utgangspunktet begrenses mest mulig grunnet påvirkningen det har på indre organer og fare for avhengighet, særlig ved bruk av opioider (FHI, 2015). Er du i tvil om hvilke medikamenter du burde bruke kan du kontakte fastlegen eller annet helsepersonell med kunnskap om medisiner for å få råd.
Om ryggsmertene er akutte og kommer som et resultat av en strekk eller overbelastning vil det i akuttfasen (de første dagene) være viktig å opprettholde bevegelsen i ryggen, men samtidig avlaste tilstrekkelig. Ved enkelte tilfeller kan fysikalske behandlere bruke behandlingsteknikker og nåler til å redusere spenningen som kan oppstå i muskulatur i ryggen slik at en kan normalisere bevegelsesmønsteret tidligst mulig. Også øvelser for økt sirkulasjon og avspenning kan være til hjelp.
Ryggsmerter som kommer over tid, og med lengre varighet, kan ofte være et resultat av passivitet, overvekt, og/eller redusert muskulatur og sirkulasjon i ryggen (Brukner & Kahn, 2012; ). Her er fysisk aktivitet primærbehandling, med fokus på spesifikke øvelser for å styrke rygg og tilstøtende ledd. Målet er å øke ryggens tåleevne, og på den måten redusere sannsynligheten for videre ryggplager og skader.
Prognose:
Prognosene (framtidsutsiktene) ved ryggsmerter uten alvorlig patologi er god, og ved akutte tilstander er 90% blitt bra etter 6 uker (NHI, 2014). Dessverre har akutte smerter en tendens til å komme tilbake. Erfaringen vår fra klinikken på Torshov i Oslo er at tiltak som tilpassing av arbeidsplass, riktig skotøy, variert arbeidsstilling og forebyggende behandling og trening kan være avgjørende for om smertene komme tilbake eller ikke, og hvor store plagene blir om de kommer.
Kilder:
- Brukner, P. & Kahn, K. (2012). Clinical Sports Medicine. 4. Utg. Australia: McGraw Hill Education.
Folkehelseinstituttet (FHI), 2014: Muskel- og skjelettsykdommer og -plager – Folkehelserapporten 2014. Hentet 05.10.2015 fra: http://bit.ly/1PrzHNv - Folkehelseinstituttet (FHI), 2015: Kroniske smerter – faktaark med helsestatistikk. Hentet 07.10.2015 fra: http://bit.ly/1L9ItNc
- Lærum, E., S. Brage, C. Ihlebæk, K. Johnsen, B. Natvig and E. Aas Et muskel- og skjelettregnskap: forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet: MST-rapport 1/2013. Oslo, Oslo universitetssykehus – Ullevål, Muskel og Skjelett Tiåret (MST). (2013).
- Norsk helseinformatikk (NHI), 2014: Hentet 05.10.2015 fra: http://bit.ly/1GbOxWq